Det har liksom ikke vært regntid som før. Riktignok regner det, men det regner ikke lenge, kraftige byger og så kommer solen igjen. Svært lokalt er det også , det kan regne
i nabolandsbyen mens det er opphold i vår landsby eller visa verse. Kjører igjennom styrtregn så du kan knappt se en hånd for deg og så kommer du ut av bygen til solskinn.
Utrolig vanskelig å være risbonde. Felles er sterk vind og mye torden og lyn. Det er høy fuktighet i luften, så det bringer med seg pustevanskeligheter og når det er så varmt at airconditioner må gå hele tiden
for å kjøle oss ned, da blir vi forkjølet og får feber. En balansegang hele tiden for at vi ikke helt skal knekke sammen.
Allt kavet Patch har hatt med kyrne
og kalkunene, hunden og meg har tappet henne for krefter og i går måtte hun på sjukehus til undersøkelse. Hun har ikke sovet på mange netter og vært helt tømt for krefter om kvelden. Jeg fikk datteren til å
kjøre på sykehus med henne og der var hun hele dagen. Hun kom sent hjem med masse medisiner, deriblant astma-medisin. Jeg skjønte ikke helt hvorfor hun fikk astma-medisin, jeg trodde hennes kortpuss var grunnet at hun har stresset
over lang tid og hun trengte medisin for å roe seg ned. Nå er vi begge på astma-medisin.
Jeg selv er utmattet bare jeg beveger meg og hunden ligger under stolen
med tungen ut av munnen og puster og peser på lik linje med oss to andre. Vi håper alle på kaldere tider.