Etter en god natt søvn våknet jeg tidlig. Solen skinte fra klar himmel. Gikk ut av huset . En stor gårdsplass omkranset av leiligheter, byggfeltet var
plassert inne i en eikeskog. Fra gårsplassen kunne en se sentrum av Sylva langt under oss. Byggefeltet var på en fjelltopp. I dalsøkket var det en elv og på begge sider av elven var det bygget hus oppetter dalsiden. Et par timer dukket
June opp. Hun hadde laget frokost, en riktig amrikansk frokost.
Under frokosten spurte jeg om onkel Agmund, faren hennes. Hun fortalte meg at faren
gikk fra båten i New York, ikke gjennom Ellis Island. Han lot seg frivillig akturuseile. Han hadde fortalt han hadde ingen hensikt å vende tilbake til Norge. Han hadde arbeidet i mange stater som smed og byggningsarbeider og i Chigago møtte
han sin kone. Der hadde de bodd i en lengre periode, men June var fødd i Florida. Han hadde giftet seg sent opp mot 40år.
Han fortalte aldri
om sitt liv og familie i Norge, han ville ikke ta det ansvar som lå i å være eldste sønnen i en barnerik familie. Han skrev en kontrakt som sjømann uten at faren og moren visste det. Hans far fikk kunnskap om dette og hadde
reist til Bergen og prøvde å overtale han om å bli. Men tross en tårefyllt tale fra faren, dro han. Han hadde allerede bestemt seg og den eneste måten han kunne gjennomføre sitt ønske å komme til Amerika var
å jobbe som sjømann. Han ønsket å legge Norge bak seg for alltid. Han snakket aldri om Norge og heller aldri nevnte han noe ønske om å komme tilbake til Norge.
June selv har arbeidet med forskjellige ting, men de to siste jobbene hennes var i en bank og biblotek.