være passasjer i en kano

en opplevelse tur

Reisemålet var Manaus og jeg håpte at mike skulle hele veien, men en gang ei. Etter vel en uke skulle han gjøre vendereis. Det hadde vært et hyggelig reisefølge og vi hadde hatt mange stopp, men nå var det slutt. Han satte meg av ved en liten brygge og fortalte meg at det var en landsby ikke så langt derifra og der ville jeg få hjelp på min videre vei.

Det jeg så han forsvinne ut av synet kom en innfødt å hentet varer som Mike hadde levert. Mannen snakket engelsk, heldigvis, og jeg fortalte han om mitt reisemål.  Han gav meg ikke noe svar der og nå, men da vi nådde landsbyen og han hadde snakket med den eldre garde, kom han til meg og fortalte at om et par dager skulle noen fra landsbyen til Manaus og jeg kunne følge med. Jeg sa jeg ville selvfølgelig betale for meg, men det fikk jeg ikke og da kom fyrstlkkene vel til nytte. Jeg gav med glede nesten alle og beholdt noen få esker for meg selv, så jeg kunne tenne røyken.

To glade dager og og to lange netter var jeg i landsbyen. Maten var interessant, en suppe med både fisk og kjøtt, kjøtt fra slanger for det meste, en hel del kokainblader og andre blader og enkelte røtter. Jeg hadde intrykk at ingrdiensene var godt kokt i den store gryten. Der satt vi om reirbålet og slurpet i oss og vi sovnet inn  ganske snart etter måltidet.

Neste morgen da jeg våknet var det bare kvinner og noen eldre og en god del barn, ingen voksne menn. Barna  stod rundt meg og stirret med et blendende smil. Litt senere ble jeg vinket på av en elderlig mann og han på stotrende engelsk serverte meg egg sammen brødfrukter. God frokost og jeg ble godt mett. Han forklarte meg de unge var på jakt og fiske, og ville ikke komme hjem før det ble mørkt. Dagen min gikk med å gå ned til elven. Elven var veldig klar , men vannflaten syntes å bestå av flere farger. Fasinerende. Om kvelden ble det servert den samme suppe, men jeg var mer forsiktig med grønnsakene. Jeg ønsket å være i god form til neste dag.

Da jeg våknet , var allt klar for den videre reise. Minst to dager ville det ta og for meg ble å  sitte å se og høre og holde balansen. Floden  hadde stor fart og det var mange stryk på veien. Vi la store distanser bak oss og kanoen ble håndtert med dyktige padlere. Ene stryket etter det andre og våt ble vi alle. Første dag var en prøvelse for meg, men de innfødte sang og lo hele veien.  Dagen gikk fort unna og plutselig var det mørkt og vi strandet ved et lite handelssted.   Her var alle kjente, bare jeg var fremmedelementet. Det tok ikke lang tid hvor pipa kom frem og vi alle av samme pipe. Natten var kort og jeg var ganske trett da vi gjorde oss klar tilå dra videre. Glad var jeg at  skulle bare være passasjer. Tidlig kveld nådde vi bestemmelse stedet. Jeg takket for turen og satte igang å finne et sted å bo.

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.11 | 17:55

Oj....frister lite ja. Bra du kom deg heim igjen.

...
19.12 | 08:41

God jul til deg og Patch Øivin! Vi har same "frysepinne"-fenomen! Våre gjester fraus mindre i Noreg med like mange "blå" der, som raude her i nordavind. Ull på!

...
28.03 | 22:31

Hei,er dere ferdig med huset?

...
02.09 | 22:36

Stå på Øyvind......håper huset blir flott når dere blir ferdig.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE