Det er alltid vært en drøm å oppleve Amazon elven. En elv som har allt og som snor seg igjennom jungelen, hvor en kan oppleve å se som en ønsker.
Ville dyr, store slanger, giftige slanger og ikke minst utallige sorter av innsekter og aper som lever i jungelen som elven renner igjennom. Vi var tre passasjerer i kanoen. Trangt var det i kanoen og jeg var glad at det italenske paret skulle bare være
med en dag, i kanoen følte de seg ikke sikre og jeg lurte på hvorfor de idet hele tatt var med. Første natten lå jeg ikke i teltet, det var både trangt og vanskelig å sove, jeg la meg under ett myggnett jeg hadde kjøpt
og smurte meg inn med hvitløk på anbefaling av new-zealanderen.
Etter en urolig natt med å lytte på alle lyder, satt vi oss rundt
et lite bål hvor new-zealansren Mike hadde laget frokost. Stekt fisk og grønnsaker og god kopp kaffe. Italienerne sa adjø og de hadde allerede arrangert med retur med en som skulle tilbake. Vi Mike og jeg forsatte nedover floden. Han gjorde
flere stopp for å levere varer. Menneskene stod bare på elvebredden og vinket. Små senesterke menn med spyd i hånden og kvinnene halveis skjult med sine korger. Jo, dypere inn i regnskogen færre mennesker så vi. Etter noen
timer padling var det igjen tid for å levere varer, men på denne plassen gikk vi i land og fulgte en sti til en bosettning, her skulle mike avlevere nesten allt. Han hadde blitt invitert på bryllupfest. Om jeg ønsket var jeg
hjertelig velkommen. Mike var en gammel kjenning av høvdingen.
Hele ettermiddagen gikk med forberedelser og det kom jægere med forskjellige
dyr som skulle grilles, jeg så både svin, aper, slanger og fisk som ble hengt over flammen. Det var ikke mye grønnsaker men der var blader og andre urter pakket inn. Høvdingen , Mike og jeg var passive tilskuerer, vi hadde en
felles pipe som ble stadig fyllt opp av en blanding av gud vet hva. Men vår reaksjon til røykingen var at vi snakket det samme språk, og Mike og jeg ble temmelig bedugget. Maten smakte godt. Utover natten danset alle rundt leirbålet,
brud og brugdom hadde forlengst forsvunnet i en av stråhyttene.
Morgenen kom allt for tidlig for oss, sove var det eneste vi gjorde dagen derpå.