Min siste dag i La Paz ville se på folkelivet. Først tok jeg meg en tur i kirken på San-Fransisco plassen. En praktfull katedral. Jeg hadde skjønt
denne dagen var det noe ekstra med, for turen til katedralen hadde jeg møtt mange i flotte klær, nasjonaldrakter. Fargerik bunader. Det ble flere og flere på gatene, musikanter og trommer og dansende ungdommer. Tribuner var rigget til i
hovedgaten, jeg betalte for å få en plass. Flere og flere mennesker fulgte toget. Forskjellige regioner deltok i toget og hver region hadde sine nasjonaldrakter og danset sine danser.
Jeg havnet mitt i blant noen studenter som gjorde sitt for at vi ikke mistet utsikten. Bak meg var det to damer på min alder med lange stokker, og så snart noen kom l synsfeltet våres , brukte
de stokken. De jaget vekk gateselgere og andre. Etter noen timer ble vi en godt sammensveiset gjeng og smilene kom lett frem. Når det hele var over hadde vi allerede bestemt at dette måtte feires med et glass øl eller to. Studentene
visste om et bra sted ikke langt derifra. Ja, livet er herlig når en tar tingene som de kommer. Det ble en sen aften og jeg for min del måtte ha hjelp til å finne hotellet.