Bussturen skulle vare ca.10 timer og La Paz bestemmelse -stedet er omkring 4200 meter over havet. Veien svinger seg oppover fra 0 meter over havet til ca. 4600 meter
over havet, høyeste punkt på veien og deretter flater det seg ut et stykke før en begynner på nedstigningen til La Paz. Landskapet lar seg vanskelig beskrive. Tørt og helt uten vegetasjon og andre steder grønne
daler, hvor det var elver. Små landsbyer. Husene var for det meste blikkskur. Dyrelivet var for det meste lamaer, gjetere var alltid il stede langs veien. Parque Nasjonal Sajena kjører bussen igjennom, og her finnes et fugleresoir ved verdens
høyeste innsjø,ca 4500 meter over havet. Bussen gjorde et kort stopp , slik at vi kunne få oss en røykepause og ta noen bilder. Sjåføren var sikker glad i fugler, for han tok seg god tid langs innsjøen og vi fikk
et godt og variert bilde av mange fuglearter. Ankom La Paz etter en nedstigning jeg aldri vil glemmme. Smal og svingete og jeg var sjeleglad at vi ikke møtte noen. Men frem kom vi og kl.18 var vi på bussholdeplassen og igjen var det å finne
et sted å sove. Igjen var Lonely planet kjekkt å ha, de anbefalte hotel Milton. Fant en ledig drosje og viste om stedet og det var det.
Hotellet var ok , men rommene hadde ingen varmt vann i dusjen. Hotellet fullt opp av italienere, en bråkende gjeng. De skulle sørover neste dag, heldigvis. Men det ble en fuktig aften.