Huatajata

møte med konstruktøren som hjalp Tor Heyerdal med Rai 1 og kontikiflåten

Jeg var fortalt at Heyerdal hadde hatt hjelp med konstruksjonen av Rai 1 av en mann som  bodde i landsbyen Huatajata. Jeg spurte meg frem på buss-stasjonen om det var en bussforbindelse til denne landsbyen. Ja, det  var en buss som gikk direkte der, sjøføren fortalte meg at det var ingen overnattings-muligheter der, så det var best å returne med busssen samme dag. Ellers måtte jeg sove ute til  neste dag. Jeg så ingen vanskeligheter å sove ute, så jeg hoppet av . Hvilke dødsforlatt sted det var. Jeg så et hus i det fjerne og vandret i mot huset.På en liten trekai satt en mann og skuet utover innsjøen og jeg gikk bort og forstyrret han. Bød han på en drink og sigarett og la fram mitt ønske. Spurte han om han kjente Tor Heyerdal . Jeg hadde ikke før fått sagt Tor Heyerdal før han begynte å prate om Norge. Jeg fikk sagt at jeg kom fra Norge, og det utløste enda mer ord. Han var mannen som hadde hjulpet til med å konstruere båten. Byggmateriale var papyros, ett byggmaterial som nesten ikke absobere fuktighet og var svært lett. Men alikevel var han overasket at han Heyerdal tok sjansen å reise over stillehavet. Men han hadde gjort det og bare det var en modig mann som ville gjøre det. Han hadde en papyros kano og tok meg gjerne med på en padletur på innsjøen. Innsjøen er vanvittig stor, en kan nesten tro det er havet.Jeg hadde savnet sjøen, så jeg tok imot invitasjonen med glede. Med Andesfjellene med hundrevis av snødekte topper, fantastisk natur skuet jeg fra kanoturen. Praten gikk hele tiden mellom oss og han gjorde meg oppmerksom på Isla de Tuna, hvor det var et museum, hvor jeg kunne få bedre kjenskap  til Kontiki-exspedisjonen og andre ekspedisjoner.  det hadde vært mange ekspedisjoner med utgangssted Titicaca innsjøen.

Jeg fikk høre at jeg kunne ta bussen til La Paz fra her, så jeg ville ta lunsj på den restauranten som var på museumet. De serverte fisk fra innsjøen med bakt potet og grønnsaker og en saus basert på lamamelk. Hørtes fristende ut, så jeg bestillte og nøt lunsjen og glemte tiden. Så bussen i det fjerne og det var omkring 500 meter til holdeplassen. Betalte og  løp mot bussholdeplassen, en løpetur med ryggsekk i en høyde på ca. 3600meter, ble en kraftanstrengelse, kortpustet med melkesyre i begge bein, nådde jeg frem i tide. Buss-sjåføren hadde kjent meg igjen på sjegget og hadde ventet på meg.

Slang meg ned på et ledig sete og sete ved siden av satt en flott pike. Jeg  hadde jo spist  godt, med grønnsaker og salat, så jeg var ikke sikker på konsekvensene. Jeg ville jo ikke dumme meg ut og gi fra meg lukter. Heldigvis begynte magen å bli vant med floranen her, for jeg kom frem uten noen tabber. Jenta hadde riktignok gitt meg kokablader til å tygge på. Ifølge henne henne skulle bladene være godt for mye, magesykdomer, høydesykdomer og utholdenhet. Jeg fikk hverken diare eller svimmelhet, men utholdenhet hadde jeg den kvelden. Jeg var våken hele natten og vandret omkring i timevis på markedet.

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.11 | 17:55

Oj....frister lite ja. Bra du kom deg heim igjen.

...
19.12 | 08:41

God jul til deg og Patch Øivin! Vi har same "frysepinne"-fenomen! Våre gjester fraus mindre i Noreg med like mange "blå" der, som raude her i nordavind. Ull på!

...
28.03 | 22:31

Hei,er dere ferdig med huset?

...
02.09 | 22:36

Stå på Øyvind......håper huset blir flott når dere blir ferdig.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE