Mange av oss fastboende er opp årene, og er ikke så god form, selvom det er vanskelig å inrømme.
Vi må på sykehuset til kontroll titt og ofte. Arvid en god venn var på en slik kontroll. Han var uheldig og fallt om idet han skulle opp i rullestolen. Han brakk låret og slo hodet mot gulvet. Han var operert i hodet, blokkeringer i
årene. Nå fallet så kraftig at han besvimte og ble værende på sykehuset. Han våknet ikke etter slaget og ble liggende i ørske,mange dager. To av døtrene kom fra Norge og de ble værende i vel en uke. De
ønsket faren hjem til Norge og slik ble det organisert. Transport ble organisert fra Surin til hans hjemsted i Norge. Det var trist sak og miste nok en venn. Kona tok det veldig tungt og jeg tror hun ønsket kremering og noe av urnen her i Thailand.
Men slik ble det ikke.
Ellers har Patch hatt besøk av datteren, hun skal bygge. I det byggningslovene
er forandret, tar det mye lenger tid. Før kunne en sette opp et hus på egen eiendom uten å melde fra til myndighetene, ingen regulering. I dag skal myndighetene ha tegninger og papirer på at hun eier tomten. Dette har krevet
sin tid og Noi har blitt boende hos oss.
Patch har hatt sin fylle hyre med å holde gården
levende, hun vandrer rundt og henter gras der hun kan. Det er for lite grasproduksjon, hun må spørre naboer om å få lov å slå gras mot betaling. Jeg subsidere og prøver å holde kjeft om galskapen. Kalkunene
er en historie for seg selv, her er det mye svinn, slanger, fugler og ørner er flittige matgjester.
Egentlig
bryr jeg meg lite om gården i sin helhet, det er en sysselsetning for Patch og en utgiftpost for meg. Jeg drar heller å svømmer hele formiddagen, ta vare på helsa.