Både jul og nyttår er forbi. Første juledag var som valig hos Ryan Resort med god engelsk julemiddag for oss utlendinger, men konene våre kunne velge mellom thaimat eller engelsk julemiddag. Patch hun valgte kalkun
som jeg og satte pris på maten. De fleste andre koner valgte thaimat. Vi spiste og drakk til langt ut i de små timer, mange hadde valgt å sove der også. Men jeg og Patch drog hjem, brukte ikke hovedveien, men snodde oss gjennom rismarkene.
En sikker vei når en har tatt et glass for mye. Mellom jul og nyttår var vi lite ute, bare noen dager for å hilse på kjente. Nyttårsaften ble vi invitert til Gary, et lukket selskap på resorten. Igjen stod Gary på
med matlaging, denne kvelden griiling. Utvalget av mat var mangfoldig og så var drikkevarene. Jeg selv var denne gang forsiktig idet jeg hadde fått en gryende influensa, og da har jeg store pustevanskeligheter.
Måtte
til sykehuset også neste dag for kontroll, jeg fikk en hestekur sprøyte og ble kvitt influensaen. Med ny medisin fra apoteket kjørte jeg hjem i mye bedre form.
Patch har en jernhelse og synes ikke
bli angrepet av noe, hun står på dagen lang og har overskudd til å smile til en sur, gammel gubbe. Jeg er glad jeg bor i Thailand og har slik en kone.
Vi har også hatt datteren på besøk,
det har vært gnissinger mellom henne og jeg, men stort sett går det bra. Hun har en tendens til å være allt for raus og Patch synes å bli dratt med i dragsuget. Så under hennes besøk må jeg være nøktern
og holde tunga rett i munnen. Hun gir moren ideer som kan bli dyrt i det lange løp. Dette å vise velstand, om det er ikke, er viktig for thaiene. Så når datteren er til stede blir jeg ekstra oppmerksom på pengeforbruken.
Vel nå er hun reist tilbake til HuaHin og roen har senket seg i hjemmet. Ingen sene kvelder.