Et kort opphold

Frokosten skuffende, to smaa toast med syltetoy og en daarlig kopp med kaffe. Med en slik begynnelse paa dagen, bestemte jeg at i denne byen ville jeg ikke oppholde meg lenge. La Serana  var det svaert lett aa orientere seg,  byplanleggeren maatte ha brukt et sjakkbrett som eksempel.  To store kirker og et museum var kjernen for veibyggingen og sentrum av byen blir litt inneklemt . Saa vidt jeg har forstaatt er dette en ferieby . Stranden var flott og meget tiltalende. Langs strandpromenaden en mengde leiligheter til leie. En annen ting jeg la merke til var alle klaerboder, klaerbutikker og klaermaknader. Jeg spurte meg selv om inbyggerne lever av aa selge klaer til hverandre. Jeg saa ikke mange turister og det maa jo finnes en grense hva folk vil kjoepe. Ellers selges det souvenirer , laer og trevarer er populaert.

Jeg besoekte museumet og kirken foer jeg tok lunsj  og der traff jeg igjen det hollandske paret. De skulle videre idag. Mens jeg rotet rundt paa egenhaand , hoerte jeg norsk ble nakket. Det var ikke lenge etterpaa jeg fikk kontakt. En norsk/chilensk familie, mannen chilensk og dama norsk og to smilende barn, de var paa besoek til mannens familie.

Fordelen med aa reise alene, er du kan ta ting på sparken uten å stå til ansvar for noen, så da ekteparet foreslo at jeg skulle slå følge, takket jeg ja med glede. De skulle spise lunsj og den rstauranten ble drevet av hans familie. Stedet var godt gjemt i en mengde andre restauranter, så det hadde vært vanskelig å finne stedet uten deres hjelp. Men jeg ble skuffet, fisken var stekt i samme frityrpanne som potetene, en knallsterk fiskesaus som drap alle andre smaker. Svettet meg igjennom måltidet og forsynte meg vel av vinen. Kaffen var god og så var brandyen. Som om maten var heller dårlig, gikk jeg ganske tilfreds fra restauranten. Jeg tok farvell med familien og vendte nesen mot strandpromenadenn. Her traff jeg paret fra Australia igjen, og vi bestemte oss å være sammen om kvelden. Det ble barbesøk istedenfor restaurant. De hadde også hatt en dårlig erfaring med matinntak.

Jeg var sulten på informasjon både fra Australia og New Zeeland Begge to var godt orientert om hva en bør gjøre. De gav meg navn på overnattingsteder i både Australia og New Zeeland. Det var en lærerik kvedstund.

Kom tilbake til hotellet for å sumere opp mine tanker og førsteinntrykk. Chilerne er vennlige og smilende, stolt over deres historie. Jeg la merke til at nesten ingen tigget. Fattigommen var godt skjult og d lever i et politisk vakuum. Politiet var gått synbart på gatene og folket virket veldig reservert politisk. Det koster mye å få en utdannelse og universitetene er privat finansiert. Som turist gjorde en lurt i å holde en lav profil.