Fordelen med aa reise alene, er du kan ta ting på sparken uten å stå til ansvar for noen, så da ekteparet foreslo at jeg skulle
slå følge, takket jeg ja med glede. De skulle spise lunsj og den rstauranten ble drevet av hans familie. Stedet var godt gjemt i en mengde andre restauranter, så det hadde vært vanskelig å finne stedet uten deres hjelp. Men jeg
ble skuffet, fisken var stekt i samme frityrpanne som potetene, en knallsterk fiskesaus som drap alle andre smaker. Svettet meg igjennom måltidet og forsynte meg vel av vinen. Kaffen var god og så var brandyen. Som om maten var heller dårlig,
gikk jeg ganske tilfreds fra restauranten. Jeg tok farvell med familien og vendte nesen mot strandpromenadenn. Her traff jeg paret fra Australia igjen, og vi bestemte oss å være sammen om kvelden. Det ble barbesøk istedenfor restaurant.
De hadde også hatt en dårlig erfaring med matinntak.
Jeg var sulten på informasjon både fra Australia og
New Zeeland Begge to var godt orientert om hva en bør gjøre. De gav meg navn på overnattingsteder i både Australia og New Zeeland. Det var en lærerik kvedstund.
Kom tilbake til hotellet for å sumere opp mine tanker og førsteinntrykk. Chilerne er vennlige og smilende, stolt over deres historie. Jeg la merke til at nesten ingen tigget. Fattigommen var godt skjult
og d lever i et politisk vakuum. Politiet var gått synbart på gatene og folket virket veldig reservert politisk. Det koster mye å få en utdannelse og universitetene er privat finansiert. Som turist gjorde en lurt i å holde en
lav profil.