Før og etter sykehusoppholdet

Reflekssjoner

Jeg var kommet gått igang med daglige spaserturer og jeg følte meg bedre og bedre. Pustet riktig og kjente at lungene fikk større kapasitet. Jeg var riktig stolt av meg selv, når jeg spaserte to ganger rundt vannet i landsbyen. Jeg brukte krykka til støttefot om jeg mistet balansen Helt utmerket hjelpemiddel. Jeg hadde kjørt rundt og besøkt venner som bor i nærheten i flere uker og kost meg og hadde akkurat kommet hjem fra Leo, en kanadisk venn, da jeg kjente noen sterke magesmerter, spesiellt på min høyre side. Jeg fattet mistanke med engang og fikk Patch til å ringe etter sykebil, som kom etter en kort tid. Ingenting å si på servicen. Brakte meg til sykehuset. Legen bekreftet bare mine antagelser. Resten er historie, jeg hadde en vellykket oprasjon neste dag og daen etter operasjonen ble jeg utskrevet.

Siden har jeg vært hjemme og forsøkt å begynne med min daglige spasertur. Desverre er luften ikke så bra, hele dagen har lastebiler kjørt forbi huset. De bygger en ny veg og fyllmassen henter de fra Lam Puk. De begynte å hente fyllmasse før sykehusinnleggingen og forsatt ikke ferdig. Hver dag fra morgen til kveld kjører det bil forbi huset og hvirvler opp veistøv. De glemmer å vanne så Patch gjør sitt beste, men luftkvaliteten er dårlig og om dagen våger jeg nesten ikke å gå ut. Turen må gjøres tidlig om morgenen eller sent på kvelden.

Det har også oppstått et problem i det siste, vannresovoiret er blitt tomt, så vi har ikke annet vann enn det som blir tilkjørt. Problemet hadde vi også siste år, men her i landsbyen gjør de ingenting for å forbedre forholdene. Jeg har nevnt til landsbyhøvdingen at det ville være en god ide å grave diket dypere istedenfor å hente fyllmasser fra rismarken, idag står militæret til disposisjon med både gravere og lastebiler. Men desverre er det ingen respons å få, annet slik blir det gjort i Thailand og ferdig med det. Regnværet kommer jo om noen måneder og fyller opp dikene igjen. To fluer i en smekk er en umulighet. Så jeg sikker på at vi vil ha det samme problemet neste år også. Dikene er så grunne at det meste av vannet forsvinner i atmosfæren.

Da jeg ble utskrevet døde nok en venn av meg. Vi kalte han, Happy Frog. Hans navn var Nils Mahog.. Det var ikke uventet, de siste gangene jeg besøkte han, var han sengeliggende.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

19.12 | 08:41

God jul til deg og Patch Øivin! Vi har same "frysepinne"-fenomen! Våre gjester fraus mindre i Noreg med like mange "blå" der, som raude her i nordavind. Ull på!

...
28.03 | 22:31

Hei,er dere ferdig med huset?

...
02.09 | 22:36

Stå på Øyvind......håper huset blir flott når dere blir ferdig.

...
19.12 | 06:19

Som buddhist fejrer jeg inte jul,saa Du og Patja oenskes et lykkebringende og sundt nytaar

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE