Der jeg bodde var ikke så langt fra Mercado Central. Et marked som ville sette torget i Bergen i skammekroken. Det var en stor hall med glasstak. Midt i hallen et fantastisk
grønnsake-torg og i perifirien fiskerestauranter med fiskeutsalg, med fisk i alle varianter og størrelser.
Før jeg hadde summet , kom
en hånd stikkende frem og en stemme sa øyvind denne veien. Jeg fulgte henne som en lydig hund og der var jeg plutselig i brylluppet. Hun plaserte meg ved et lite bord, glass hvitvin og en orientering om hva som skulle skje utover dagen og kvelden.
Bruden var chillensk og brugdommen var gresk sa hun og brugdommen var i hennes slekt som eide restauranten.
Etter den korte men inngående orientering
kom det flere og flere bort til bordet og hilste. Vi utvekslet skåler med hverandre , i vin heldigvis. Så ble det servert mat. Grillet sverdfisk med tilbehør og yogurt is til dessert, et rikt oste utvalg kom også med drikk. Kelnerene
var som flittige bier og så etter at alle fikk sitt.
Så ble det ryddet og gitt plass til dans, et okester overtok styringen og det ble
spilt både gresk og chillensk musikk. Først en oppvisning av en gruppe av gresk og chillensk forklore og deretter måtte brudeparet til pers. Så kom familiemedlemmer frem og danset og etterhvert var vi alle på dansegulvet. Etter
så mange skåler kom også min dansefot til live. Det ble en herlig sammensveiset gjeng, hvor musikk, dans og glede var indigrensene. Kulturkollisjon, nei heller en kjærlighet til fellesverdiene.
Det siste jeg husker var at jeg vandret mot hotellet med to damer som ville ta hånd om hjemturen. Det neste var at jeg våknet i sengen og hørte en lys syngende stemme fra baderommet.