Julaften på Fiji

hos mine venner !

 

Tilfeldigheter styrer ofte livet mitt. Julaften i 1999 hadde jeg tenkt å sitte  *alene på hotellrommet å lese en bok. Kanskje sende noen tanker hjem til Norge og julefeiringen der. Kjøpegalskapen og siste liten handel hadde tatt fullstendig overhånd. Jeg var glad i julen og familiesammenkomsten, men styret omkring ble noenganger for mye for meg.

Men da de tropiske regnbygene var på det verste, hørte jeg forsiktig banking på døren. * øyvind er du der,*  *Ja,* svarte jeg og gikk mot døren for å se hvem det var. * Ikke åpn døren, øyvind,* det er Louisa. Kan du treffe meg i byen ved supermarkedet kl.19. Du er invitert i juleselskap med familien min. Selvfølgelig aksepterte jeg innbydelsen, men jeg var overasket, jeg visste hvilke risiko Louise tok ved å invitere meg. Fikk hotellvertskapet kjennskap til invitasjonen, ville Louise få sparken på flekken. Bare å snakke med gjestene kunne være en god nok grunn for å få sparken. Det hadde skjedd før og ville skje igjen. Det hadde seg slik at eieren var  fiji-inder. Det er et veldig anstrengt forhold mellom fijindere og fijiere. Mistilliten mellom rasene kommer ofte til uttrykk i aviser og radio. I 1999 kokte det under overflaten som endte med at parlamentet ble satt ut av funksjon.

Inderne har kapitalen og forretningene, men fijiene eier jorden.

Vel, jeg kom meg til byen med taxi og stillte meg utenfor supermarkedet for å oppleve julerusjet. Jeg så Louisa i køen ved kassen.Jeg ba henne vente på meg, jeg ville kjøpe noe til datteren og ville gjerne ha hennes råd. Jeg gjorde det enkleste og gav henne penger og hun kunne kjøpe, hun visste best. Hun for avgårde og jeg kjøpte *Kava* og sjokolade. Kava er en rotfrukt, somblir tørket og malt og deretter lager en væske, ved å bruke omtrent samme metode når vi lager råsaft. Smaken er som oppvaskevann og væsken ser også ut som  vaskevann.

Osider kom Louisa tilbake og vi hukket en taxi. Hele veienforberedte Louisa meg på sitt hjem. Det var nesten som om hun skammet seg over sitt eget. Men jeg fikk overbevist henne at det var menneskene som var viktig, ikke stedet hvor de bodde og ikke størrelsen på huset. Jeg visste at det ville være rent og koselig, hun hadde stellt rommet mitt hver dag over lang tid. Rommet var skinnende rent hver eneste dag og med en blomst på sengeputen.

Taxien kjørte inn i Fijilandsbyen og slapp oss ut.  Det var myrlendt terreng og ingen vei eller sti. Vi hoppet fra tue til tue for å komme frem. Louisa først og jeg som et haleheng.

*Der er hjemmet mitt* sa Louisa og pekte på et blikk-skur, som stod ganske alene på en jordvoll. Mentalt var jeg ikke forberedt på å feire julen i et blikkskur, men jeg kom opp til blikkskuret og tok sandalene av meg og steg inn i skuret. Det var ingen møblerder, bare en vevet sivmatte på gulvet og et elektrisk kjøleskap og en liten ovn. Rene tallerkener stuet i et hjørne med bestikk og maten på palmeblader klar til steking. Først da forstod jeg hva jeg hadde gitt meg ut på.

Etterhvert kom flere familiermedlemmer. De hadde brakt med seg mat og vi spredde oss okring på jordvollen og blikkskuret.

Før vi startet spisingen ble bibelen tatt frem og hele jule-evangeliet lest. Den elsdte blant oss var forleseren og alle vi andre gjentok ord for ord. Så spiste vi, barna ble servert først, og det lille som var igjen ble fordelt blant oss voksne. Etter måltidet ble det sunget salmer i rytmisk takt. Så ble gavene fordelt til alle, og jeg var veldig glad jeg hadde kjøpt Kava og sjokolade. Datteren til Louisa fordelte sjokoladen og hun var veldig flink til å gi like store deler til alle.

Kl.23 reiste alle seg og Louisa spurte om jeg ville være med til kirken til midnattmessen. Jeg var så fanget inn i stemningen rundt meg at jeg sa ja. Kirken var stappfull og det var høytalere utenfor så alle som var kommet kunne få delta høytidligheten. Midnattmessen varte en time og det var en atmosphære av glede omkring so jeg alltid vilbære med meg.

Det var vanskelig å si adjø, men taxien jeg hadde bestillt kom og jeg dro tilbake Traveller Beach Resot Newtown

Jeg hadde igjen latt tilfeldighetene styrer og  har lært  gi betingelseløst av deg selv og godta med kjærlighet det du får tilbake selv om det får tilbake, ikke er det du hadde ventet deg.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.11 | 17:55

Oj....frister lite ja. Bra du kom deg heim igjen.

...
19.12 | 08:41

God jul til deg og Patch Øivin! Vi har same "frysepinne"-fenomen! Våre gjester fraus mindre i Noreg med like mange "blå" der, som raude her i nordavind. Ull på!

...
28.03 | 22:31

Hei,er dere ferdig med huset?

...
02.09 | 22:36

Stå på Øyvind......håper huset blir flott når dere blir ferdig.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE