Sengen et stellebord, et spisebord og toalett og en plass til aa sove.
En felles sal med 16 senger og 16 pasienter, pluss familie og venner blir vanskelig aa forholde seg til for en person som megm som er vant til privat liv, men naa har jeg vaert igjennom det ogsaa. Det er ikke til aa anbefale'.
Det hadde seg slik at det var ingen ledige private rom i Prasat og legen sa en natt paa fellessalen var den eneste ledige sengen. Jeg hadde
ingen andre muligheter. Jeg ble kjoert til fellessalen og overtok en seng hvor en hadde doedd. Familien hadde brakt han hjem til brenning.
Idet det er familien som tar seg av stellet om kvelden og morgenen, maatte Patch overnatte delvis under sengen sammen med andre . Jeg var saa stappet full av medisin at jeg sovnet og kveldsstellet gikk rolig for seg. Midt paa natten vaaknet jeg
av at det var full aktivitet rundt nabosengen, min nabo var doed og familien ble samlet. Patch var ogsaa der og hun fortalte at naar hjelpepleieren kom for aa ta blodtrykket og temperaturen, var pasienten allerede doed.
Sengen ble rullet ut paa gangen og livet forsatte til morgenen kl.5 i salen, da blir lysene slaatt paa og morgenstellet begynner. Potter blir delt ut til de som bruker dety, andre
gaar paa toalettet. eimen er tett i salen. Saa maa familien hente rent sengtoey og bytte paa sengene og vaske pasienten. Lukten henger i luften etter all skitingen og vaskingen, men frokosten blir servert. Rissuppe er det vanlige.