Stort sett har jeg vært heldig med treningen. Hver natt har det regnet voldsomt og kjølt ned luften, og når jeg har startet med spaseringen har det stoppet
å regne og solen har vært fremme.
Ren luft og passe varmt har gjort treningsturen en fornøyelse og turene er blitt lenger og lenger. Jeg
far med meg en krykke, men prøver å ikke bruke den. Det er en god balanse stokk og når jeg mister balansen blir krykken min tredje fot.
Ellers
har det blitt mange bilturer etterhvert. Patch har lenge ønsket å handle på Kmehmarkedet i Kapchoeng og det har blitt noen turer der. Hun har stått på med meg i et halv år så hun fortjener en avveksling.
Forgårs falt moren til Patch om kull, kua tråkket på foten hennes og hun måtte på sjukehus. Det var forholdsvis sent om ettermiddagen og jeg ble
tilkalt. Jeg har bil og døttrene spurte om jeg kunne kjøre henne. Bilen ble fyllt opp og avgårde for vi til Prasat sykehus, etter en lengre venting fikk vi vite at hun måtte til Surin til en større undersøkelse.
Heldigvis ble hun nå kjørt i en sykebil sammen med en av døtrene. Patch og jeg kunne jøre hjem og også søster Pim ble med hjem.
Neste morgen var vi igjen samlet i bilen og dro til sykehuset i Surin med de nødvendige toalettsaker og nye klær. Heldigvis for oss alle ble hun utskrevet og jeg brakte henne hjem til resten av familien.
Patch ble værende med familien den dagen. De hadde en hjemkomstfest tror jeg for Patch kom hjem seint og var ikke edru. Hun ble løpende å toalettet mange ganger om kvelden og til slutt
dro hun ut i regnet for å dusje. Jeg sov meg gjennom hennes tur og resten av natten.